Kommentar om nedleggelsen av teatervitenskap

Kommentar publisert i Klassekampen 23. juli 2015

På bakgrunn av teaterviter Sigrid Skutviks prøveforelesning 11. juni 2015, som blant annet handlet om nedleggelsen av teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, hadde Klassekampen 1. juli et oppslag om Skutviks analyse av rotet rundt fagnedleggelsen og hennes kritikk av tidligere instituttleder, nå dekan, Arne Bugge Amundsen. Avisen trykket også en kommentar av Skutvik, som Bugge Amundsen svarte på i avisen 20. juli under tittelen ”Skutvik demonstrerer svak kunnskap.” Dette er harde ord mot en kandidat som i sitt arbeid har snudd hver eneste sten for å belyse saken med mest mulig kunnskap.

 

Jeg var i perioden teatervitenskap gikk fra å være et levende fag til å bli kategorisert som utsatt og etter hvert foreslått utfaset, for i siste omgang å bli lagt ned, ansatt som doktorgradsstipendiat i teatervitenskap ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) der Bugge Amundsen var instituttleder. Jeg skal ikke bedømme om Bugge Amundsen var inhabil i saken, men det var ikke tvil om at han hadde et ønske om at faget skulle legges ned allerede da han meldte faget inn som utsatt. Dette var en virkelighetsoppfatning som ikke på noen måte var i tråd med fagmiljøets egen, men som ble brukt av instituttledelsen for det den var verdt.

 

Samtidig som det ble tatt initiativ til SAK-prosessen (SAK=samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) søkte en av de fast vitenskapelig ansatte om ett års ulønnet permisjon for siden å si opp sin stilling. Dette kom som en gavepakke for de som ønsket nedleggelse fordi man uten ansatte ikke kunne ta opp studenter, og uten studenter var det ikke nødvendig å ansette. Vi satt da med to parallelle prosesser som begge kunne lede mot utfasing og nedleggelse. Instituttstyret kunne med enkelhet vedta at teatervitenskap ikke kunne få nye stillinger uten at det fantes noe vedtak om nedleggelse eller at det var kommet et fullverdig resultat av SAK-prosessen.

 

I sitt innlegg 20. juli skriver Bugge Amundsen at resultatet av SAK-prosessen for teatervitenskap var K, konsentrasjon, fordi Universitetet i Bergen (UiB) har påtatt seg å ta nasjonalt ansvar for faget frem til 2019/2020. Problemet er bare, som Skutvik viser i sin prøveforelesning, at det ikke foreligger noen konkret og formell avtale om dette, og at det ikke på noen måte er tilført nye ressurser til faget ved UiB. Dette betyr at det har skjedd en nasjonal svekkelse av faget, ikke noen faglig konsentrasjon.

 

Bugge Amundsen og jeg kommer til å fortsette å være uenige om det var riktig eller galt å legge ned teatervitenskap. Det kan jeg leve med. Det som imidlertid er viktig er at prosessen rundt nedleggelsen gjennomgås nøye. Slik som det står til med humaniora i Norge i dag skal vi ikke se bort fra at man må gjennom nye nedleggelsesprosesser, og da er det viktig at det gjøres i dialog med fagmiljø og at prosessene er åpne og forståelige for de som blir berørt. Å anklage noen som tar initiativ til en slik gjennomgåelse for å utvise svak kunnskap er arrogant og nedlatende.

Advertisements