Dystopisk dragning

Teateranmeldelse publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift 3/2016 

Verk produksjoner: Wishful Beginnings

Black Box Teater Store Scene 6. April 2016

Av og med: Fredrik Hannestad, Saila Hyttinen, Tilo Hahn, Signe Becker, Solveig Laland Mohn, Håkon Mathias Vassvik, Per Platou, Anders Mossling, Espen Klouman Høiner, Pernille Mogensen, Camilla Eeg-Tverbakk, Jon Refsdal Moe og Agnes Gry.

Co-produksjon: Black Box teater, Teaterhuset Avant Garden og BIT Teatergarasjen.

 

Verk produksjoner er tilbake med en mørk forestilling fra kompaniets indre. Der inne kan det bli litt for internt.

 Under Oslo Internasjonale Teaterfestival i vår så jeg Verk produksjoners forprosjekt Beat the Drum på Rom for dans. Det var en nydelig liten forestilling som mest av alt handlet om omformingen av rommet til halvveis å etterligne en seremoni i en teatral ramme. Jeg merket fort i denne forestillingen at jeg ikke var så veldig interessert i alt som ble sagt, men at jeg gjerne ville bli i rommet. Det var nært og hyggelig, åpent og fint, og inderlig på en måte som ikke føltes anmassende eller privat. Jeg var derfor nysgjerrig på hva de skulle få til når mye av dette materialet skulle omgjøres til en forestilling i fullformat på Black Box Teaters store scene.

 

Rom

I Wishful beginnings var scenen lukket og spikret igjen med sponplater. Skuespillerne spilte derfor nært publikum både stående ved siden av publikum i amfiet og foran det. Å spille forestillingen i et, for publikum kjent og tradisjonelt scenerom, men lukke scenen, var et interessant grep. Det bidro til å skape et fint rom med fin nærhet som allikevel fremhevet det skakke og lett disharmoniske, og utfordret forventningene som ligger i det kjente rommet. Verk produksjoner er som kompani gode på å skape romlige helheter mye takket være scenograf Signe Becker og lysdesigner Tilo Hahn, men også på grunn av måten skuespillerne tar opp plass i rommet og gjennom et aktivt arbeid med nærhet og tilstedeværelse.

Til tross for det store fokuset på romlighet, er dette en forestilling der kompaniet ønsker å si noe om den verdenen vi lever i og ta pulsen på en lett krisestemning i samfunnet. Forestillingen begynner med en samtale mellom skuespillerne Solveig Laland Mohn og Espen Klouman Høiner der Mohn stiller Høiner eksistensielle spørsmål han ikke er forberedt på. Det er vanskelig å vite sikkert hva som er improvisert og hva som er innøvd, og det improviserte glir etter hvert sømløst over i det innøvde på en fin måte. Mohn stiller Høiner spørsmål om Hamlet, og om hva han er redd for å dø av. Dette leder over i sekvenser der Høiner får spille ut både korte sitater fra Hamlet, men også en sekvens hvor han spiller at han dør av hudkreft. Espen Klouman Høiner er en klassisk skolert skuespiller, og det merkes. Jeg liker godt hvordan hans skuespill kontrasteres mot de andre aktørene og rommet som et brudd mellom ulike fiksjonsnivåer. Alle skuespillerne snakker i håndholdte mikrofoner, og jeg lurer på om det er gjort for å beholde en distanse og som grep i seg selv, men det blir så mye ledning når de flytter seg rundt at jeg tror de kunne klart seg bedre uten.

 

Tekst og eksistensialisme

Tekstmaterialet er, så vidt jeg har forstått, hentet fra intervjuer med forskjellige mennesker om eksistensielle temaer som liv, død og spesielt tanker knyttet til fremtiden. Jeg synes tekstmaterialet er litt svakt, og at det skjemmer forestillingen. Det gir en improvisert følelse, men det er åpenbart at det er innøvd materiale, og språkføringen er noen steder litt i veien. Et sted stiller Solveig Laland Mohn, som gjennom hele forestillingen har en rolle som seremonimester, spørsmålet ”Tror du vi kan anvende oss av andre metaforer enn de vi bruker i dag?” Det er kanskje pirk, men ”anvende” er ikke et refleksivt verb, og denne typen språklig slurv stod litt i veien for meg i forståelsen av hva det egentlig var de ville si og formidle. Det filosofiske innholdet fremstår sånn sett som litt naivt, sjarmerende usammenhengende, men som litt for ustrukturert og ufokusert. I siste omgang blir det de sier litt for uinteressant. Verk produksjoner er veldig gode når de jobber med god tekst, og de stedene det skinte gjennom her merket jeg hvor mye jeg savnet det. Ikke minst merket jeg hvor godt jeg trivdes i scenerommet når de tok pause fra det verbale og bare fokuserte på lyd, lys, bevegelse og tilstedeværelse. For Verk produksjoner er et teaterkompani med mange flinke folk, og mange som jeg liker å se på. Saila Hyttinen er nydelig i et kostyme som er en blanding av Mikke Mus og en klovn, stilisert og uttrykksfull, og Håkon Mathias Vassvik som en blanding av gladiator og sjaman er også en interessant bidragsyter til en sermoniell følelse.

 

Seremoni

Det er når estetikken grenser over i det seremonielle at forestillingen fungerer best. Mot slutten begynner skuespillerne å banke på sponplatene som dekker scenen som om det er noe bak, som om man kan transcendere eller transformeres, men det blir med bankingen. Dette skaper en lett klaustrofobisk følelse og styrker det dystopiske. Fordi transcendensen uteblir blir det også en kommentar til det kvasirituelle som forestillingen hele tiden balanserer seg mot. Kvasi er her et positivt ladet begrep. Det er de store spørsmålene som behandles, liv, død, religion, kjærlighet, håpløshet, apokalypser og dommedagsprofetier, men det rituelle teatraliseres. Det er den menneskelige eksistensen som er tema. Dette er store spørsmål jeg liker at de tør å begi seg ut på og teatralisere, men som de ikke lykkes helt med fordi tema blir større enn dem selv. Da jeg så Beat the Drum klarte rommet å overgå naiviteten, og naiviteten smeltet sammen med rommet. I Wishful Beginnings blir naiviteten for dominerende. Dette er en forestilling jeg har lyst til å like, men hvor noen deler arbeider i mot helheten.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s